INFORMASJON OM CURLYHESTENAllergivennlig hest, hva er det?American Curly Horse har krøllete pels, spesielt vinterpelsen. Man og hale er som regel krøllete også. I flere tiår har allergiske hesteelskere fått et nytt liv med Curlyhesten. Nyere forskning har bevist vitenskapelig at Curlyhesten er allergivennlig. Årsaken er andre proteintyper i hud og hår, samt mindre mengder protein enn det vanlige hester har. Man kan ikke si at Curlyhesten er 100 % allergifri siden allergier varierer svært fra person til person. Men de fleste allergikere, selv de med kraftig allergi, opplever ingen eller særdeles liten reaksjon på de aller fleste curlyhester. Curlyeiere tar imot allergikere som ønsker å teste seg på hestene, og det er utarbeidet en fremgangsmåte for dette for å unngå unødig allergisk reaksjon hvis personen skulle være ekstremt allergisk.OpprinnelseAmerican Curly Horse er en sjelden amerikansk hesterase som det finnes omlag tre tusen av i verden. Opprinnelsen er uklar. En teori man heller til er at curlygenet ble ført over fra Europa med de spanske hestene som ble fraktet over Atlanteren ved erobringen av den nye verden. Det ble av Azara og Darwin beskrevet krøllete hester i Sør-Amerika på slutten av 1700-tallet. Disse ble nærmest utryddet og det vites ikke om de nordamerikanske Curlyhestene er i slekt med de søramerikanske. En annen teori som ikke utelukker den første, er at curlygenet er en spontan mutasjon som dukker opp innimellom. I kalde perioder vil en ullhåret hest ha en fordel, jevnfør med istidsarter som ullhåret mammut, ullhåret neshorn osv. Det har vært rapportert om enkelte krøllete hester opp gjennom tidene i alle verdensdeler, de første vi kjenner til er fra oldtidens Kina. I moderne tid er det kun i Nord-Amerika det har blitt avlet videre på disse enkeltindividene i større utstrekning. I mindre målestokk skal det blant Lokai-rasen i Tadjikistan finnes en flokk med krøllete hester som har blitt avlet fram etter en krøllete hingst.Historikk og tidlig avlOpp gjennom tidene har curlyhester blitt utsatt for en hensynsløs nedslakting i den tro at det var noe galt med dem. Flere av de tidlige "oppdagere" av Curlyhesten ble klar over dens gode egenskaper og begynte å avle på dem, som oftest uten å være klar over at det samme foregikk andre steder i Nord-Amerika. Indianerne var blant de første som verdsatte curlyens egenskaper og avlet på dem. Siouxindianerne så på curlyen som hellig og den fikk bare rides av stammens ledere. I 1971 dannet Curlyentusiaster det første register for Curlyhester.Noen av blodslinjene startet slik: Vinteren 1801-1802 ble husket som vinteren da Sioux stjal noen curlyhester fra Crow. Det er også beskrevet krøllete hester i slaget ved Little Big Horn i 1876. På begynnelsen av 1930-tallet solgte Cheyenne-indianeren Eli Bad Warrior noen curlyhester til den hvite mannen Slim Berndt. Denne blodslinjen fra South Dakota kalles Bad Warrior-linjen. Rundt 1890 importerte rancheren Tom Dixon etter sigende tre krøllete hester fra India. Det ble hevdet at disse hestene hadde kommet fra andre siden av Kyberpasset (hvor man finner Afganistan og Tadjikistan!). De to første hingsteføllene ble som voksne sluppet ut i villhestflokken i Nevadas fjell. I 1905 ble det blant villhestene i samme fjellområde, oppdaget krøllete hester av familen Damele. Etter en meget hard vinter i 1932 var det bare noen få dyr igjen av både vill- og tamhester og blant dem noen curlyhester. Damelefamilien forsto at Curlyhesten var hardføre og begynte å avle på dem. En ny hard vinter i 1952 reduserte igjen hesteflokkene, men Curlyhingsten Copper D og to hopper overlevde. Denne blodslinjen fra Nevada kalles Damele-linjen, og har vært den mest fremtredende blodslinjen. Fra Midtvesten er det også tidlige rapporter om krøllete hester. Blant annet eide en av de beryktede brødrene Dalton fra Missouri, en berømt hest ved navn Red Buck, med hvitt bles og krøllete pels. Bob Dalton ble drept under et ran i 1892. På midten av 50-tallet kom en krøllete gangartshingst til Missouri fra Tennessee. Han var av ukjent avstamning, rød med bles og kunne fox trot. Hans etterkommere kalles for Curly Jim-linjen. GenetikkBasisen for avlen i Amerika og deres eksport til Europa og Australia er hester med et dominant curlygen, hvor hvert individ har en ubrutt linje av curlyhester tilbake i generasjonene. Det forskes for tiden på å isolere curlygenet slik at det kan lages en gentest. Nåværende teori sier at curlygenet nedarves etter Mendels arveteori. Noen curlyhester har arvet curlygenet fra begge foreldrene og gir alltid et curlygen videre til sine avkom, dette kalles homozygot. Noen curlyhester har et curlygen og et gen for glatt pels, dette kalles heterozygot. Observasjoner av Curlystammen viser en tydelig forskjell på hestene. De som antas å være homozygote har tettere krøller og kortere man og hale. En heterozygot curlyhest kan gi sitt skjulte gen for glatt pels videre til avkom. Om et føll får et slikt gen fra begge foreldrene vil det ikke være krøllete. Ofte rapporteres disse til å allikevel være allergivennlige og ha alle curlyegenskapene bortsett fra pelsen.Det finnes også et recessivt curlygen som gjør at to vanlige hester plutselig kan få et krøllete føll. Dette skjer når begge foreldrene er bærer av et recessivt curlygen som ikke synes om man bare har ett. Om føllet da skulle få curlygenet fra begge foreldrene blir det da krøllete. En recessiv curly avler ikke krøllene videre slik en dominant curly gjør. Recessive curlyføll dukker opp i mange forskjellige raser, og har mange likhetstrekk med dominante curlyhester. Eksteriør og egenskaperI den tidlige avlen ble innfangede ville curlyhester blandet med de lokale hestene. Dette skjedde på flere steder i Nord-Amerika, og hver oppdretter hadde sin egen mening om hva som kjennetegner en bra brukshest. I den moderne Curlyhesten finnes mustang, araber, morgan, suffolk draft, saddlebred, quarter, appaloosa, missouri fox trotter, belgisk trekkhest osv. alt ettersom avlsmaterialet var på stedet. Pussig nok er individene fra de rasene som ble brukt til å krysse med curlyen noen av de best stammede innenfor sin rase. Mange curlyhester kan således følge deler av stamtavlen flere hundre år tilbake i tiden.Derfor finner man i dag curlyhester i alle størrelser og eksteriørtyper. Uansett hvilken disiplin man er interessert i, kan man finne en curly som kan gå til topps i den disiplinen. Eksempler er dressur, sprang, western, distanse, kjøring, gangartsridning, terapiridning, til og med ponnitrav. Det finnes curlyhester som går Grand Prix dressur og som har blitt kåret til Årets Dressurhest i USA, og det finnes curlyhester som konkurrerer i nasjonale mesterskap i reining. Vi deler gjerne Curlyhesten inn i fem typer: Classic Curly er en allround hest, dette er den vanligste typen Pleasure Curly en edel og lettbygd type, ofte er disse gangartshester (gaited pleasure) Western Stock Curly minner om Foundation Quarter og egner seg til rancharbeid og westernridning Sport Curly er mere lik varmblods ridehest i typen og egner seg til dressur, sprang etc. Draft Curly viser innflytelse fra trekkhestraser og egner seg til kjøring og gårdsarbeid Blant alle typene finnes både ponni- og hestestørrelser. Selv om den vanligste høyden er rundt 150 cm i mankehøyde finnes det curlyhester i størrelse fra miniatyr til stor trekkhest eller stor ridehest. Alle farger og mønster finnes og er tillatt.Teknisk sett er en Curlyhest en hest med krøller. Men Curlyhesten er kjent for en del andre egenskaper som skiller dem fra vanlige hester. Det mest spesielle er selvfølgelig allergivennligheten. Nevnes kan også svært rolig og folkekjært gemytt, evne til å klare ekstreme forhold som f.eks. kulde, sterke høver, mindre panikk- og fluktinstinkt osv. Det finnes også eksteriøre trekk i tillegg til krøllene som er spesielt vanlige blant curlyhester. Nevnes kan kort og sterk rygg, små kastanjer, små eller fraværende sporer, kort munnvik, noe skråttstilte øyne, samt flytende gangarter som er behagelig for rytteren. Om disse egenskapene nedarves med curlygenet (de kan sitte på samme kromoson) eller om de er et produkt av den tidligste avlen, vites ikke. Det finnes mange historier fra de tidlige curlyhestene, for eksempel ble det ofte sagt at til en dags arbeid i salen måtte cowboyen ha med to hester, mens de som hadde curlyhester klarte seg med en hest. Det er ofte også blitt fortalt om curlyhester som kom rett fra villhestflokkene som etter få dager var tammere enn vanlige mustanger som hadde blitt håndtert i flere år. De fleste curlyhester søker gjerne til mennesker og er svært kommunikative. De responderer godt til vennlig og naturlig behandling, men kan slå seg vrang hvis de blir utsatt for vold og maktmisbruk. Curlyhester trives best i flokk på utegang, uten sko og uten dekken, med fri tilgang på et godt grovfôr. PelsenCurlyulla har blitt klassifisert som mer lik angora enn vanlig hestepels. Man kan kalle Curlyhesten for en ullhåret hest, på samme måte som det finnes andre dyr med ull. Enhver curlyhest er unik når det gjelder pelsen. I tillegg til det kan den enkelte curlyhest forandre pels fra år til år. Vinterpelstypene kan være alt fra mikrokrøller som sitter tett i tett over hele kroppen, via små eller større ringformede lokker, til et mønster som bølger over kroppen. Som hos alle hester røytes vinterpelsen av om våren. Mange curlyeiere tar vare på vinterpelsen og enten spinner og karder den selv eller sender den til noen som kan gjøre dette. Typisk må hesteulla blandes med litt saueull for å kunne spinnes, da fibrene ofte er litt korte.Sommerpelsen er kort og krøller seg derfor mindre. Noen har sommerpels som skiller seg klart ut fra vanlig hester mens de fleste har ganske glatt sommerpels. Imidlertid kan man se på andre ting at det virkelig er en curlyhest om man ser den om sommeren. Det kan være alt fra krøllete/bølgete man og/eller hale, krøllete øyevipper og værhår, krøller i ørene og krøllete hovskjegg. Manen er et kapittel for seg hos Curlyhesten. Den kan variere fra forholdsvis glatt til rett oppadstående korketrekkere, nydelige bølger eller dreadlocks. Noen Curlyhester røyter også manen og/eller halen om sommeren, og den gror da som regel ut igjen om vinteren. Mange curlyhester kan pryde seg med en stor, tykk og lang krøllete man og hale som ikke røytes, så her finnes det noe for enhver smak. Manen er ofte delt på midten og ligger på begge sider av nakken. Man børster lettest krøllene med en plastikkbørste, de er lette å holde rene. Det er ikke noe problem å slippe en svett hest ut igjen i kulda, den tørker fort grunnet all luften i pelsen. Curlyhesten i Norge og EuropaI 1992 ble de første curlyhestene importert til Europa, det var til Sverige hvor det er idag ca 200 curlyhester. Curlyhester har også blitt eksportert til de fleste land i Vesteuropa. Det finnes et utstrakt samarbeid mellom Curlyoppdrettere over landegrensene. Til Norge kom de første curlyhestene i år 2000. Det var tre hopper som allergiske Lene Jensen fra Holmestrand importerte fra USA. De har også importert ytterligere hester fra USA og Sverige. Siden har Jensens Curlyhester drettet opp 26 føll, og eksportert 20 curlyhester til utlandet.For tiden finnes det omlag 40 curlyhester i landet. Vestfold er sterkest representert med flest hester. Ellers finnes det curlyhester fra Sørlandet til Troms, samt på Vestlandet. De fleste curlyhesttypene finnes representert i den norske stammen, og det er størrelser fra kat IV ponni til stor hest. Norsk Hestesenter er register- og stamboksfører for Curlyhesten i Norge. Almenne regler for hesteavl i Norge gjelder. Curlyhestene vises på vanlige hesteutstillinger og hingstekåringer, men den Norske Curlyhestforeningen har forhåpninger om å etterhvert samle nok hester til å holde offisielle raseutstillinger hvilket vil være en fordel både for allergiske curlyhesteiere som deltar og andre allergikere som ønsker å se på. |